Men her er det bare å sperre øyene opp, for mens Jack Johnson og Fame krangler om oppmerksomheten i ghettoblaster'n ser vi både klipper, red sand beach, black sand beach, skilpadder, alt for mange jeeper, alt for få dogdger og en rød sykkel. (Celia velger å telle sykler siden hun ikke kunne noen bilmerker). Lunchen tilbringes i den slitne og støvete shappa til en overlykkelig Filipinodame. Vannet er støvete, juicen unngår vi å se etter utløpsdatoen på og borte ved frukten stiger det opp en mistenksom tung, søt lukt. Men mat må vi ha, så det er bare å raske med seg appelsinene på toppen, uten å se videre ned i haugen. Men i skattekista Celia noe som kunne ligne på kake. Søtpotet-rundinger, bananstenger, kokosklumper og hardpakka sweet rice er ikke heeelt toro sjokoladekake med tykk glasur, men det går ned. Og siden jeg ikke lenger får uttale meg om mat, siden jeg HVER gang jeg smaker på noe liker det, må jeg faktisk si at resten av reisefølget er svært så tøffe og positive.
Nå er det klart for høydepunktet på turen - vulkanen! For Big Island har faktisk en av verdens tre aktive vulkaner, og den måtte vi jo få med oss. Skuffelsen kiler litt i nakken da vi kommer til en nasjonalpark, og alt vi ser er røyk flere hundre meter unna. Men jentene skrur på sjarmen og finner noen locals som sier at vi enten kan gjøre det den lovlige måten eller bli med dem for 30 dollar - HALLO!! Så vi trasker da frem til sjefen, som by the way bor i Lilo og Stich land, med to ubersøte hunder og hawaiimusikk. Han forteller at vi ikke kan gå nå, men etter det er mørk og turistene har gått hjem. Ja det er her er jo kjempetrygt. Meeen det er i alle fall kulere å bli voldtatt på en vulkan enn ei skitten bakgate i Honolulu. Så utrusta med joggesko, hettegenser og shorts møter vi guiden vår tre timer seinere. Men stakkars fyr må jo ha trodde vi var helt retard hele gjengen, for makan til kjekkas!! Ingen klarer å få frem et ord annet enn julie som på norsk sier "kjekkas" til marthine da han snur seg, og får til svar av sjefen i hjørnet "he's married and have five kids", damn in the damnville.
JA DEN ER EKTE!!
Det er helt mørkt, skoene knaser på et svart underlag som minner om glassfiber. Plutselig kommer det et varmt pust fra bakken. "The vulcano is 30 feet below us". Shit hva er det vi gjør?? Og gjett hvem vi har på slep, ikke bare to guider, men en rødhåra, 30 år gammel, nerd fra tykland. Enten er han suicidal eller bare freak, for han har kjøpt en spesialhanske på ebay, og denne skal ha da ta på lavaen med. Han har jo gjort det før med en pinne så null promlem, WTF!!!! Dessverre for han finner vi aldri noe sted han kan ta på lavaen, og frykten for gråt, raseri, sutring eller psykoattack er ikke til å unngå. Men med forsikring om at de skal prøve igjen i morgen slipper vi billig unna denne gangen. Om han og guiden kommer helskinna tilbake neste dag er mer usikkert. Men vi ser i alle fall dryppende, flytende, røglødende lava kun 20-30 meter unna de små joggeskoene våre, så kan jo ikke være annet enn stoka om turen! Vi er på en aktiv vulkan!!!! Fuck Island liksom...
Etter TIDENES største frokost, og rareste thai is-te (den var tjukk og rød, men god. Sorry Celia, jeg sa det igjen) prøver vi å hike opp på Hawaii's høyeste fjell. Siden vi ikke har firhjulstrekk på vår søte sølvgrå chrysler blir det plana på en truck, tulla inn i jakker og soveposen min. Knaskenede på macadamia kjeks ser vi at vi går høyere og høyere, og lufta blir tynnere og tynnere. På toppen er det Norge-kaldt, og frykt for hjemreise om fire uker bitchslapper oss midt i trynet, men alt det glemmes da vi selvfølgelig har tima perfekt og får solnedgangen på fjellet, FANTASTISK!!. Så kaster vi oss på 378 svinger, david grey på repeat, og tre tissepauser før vi er nede igjen i Kona, den største byen på øya. Det er søndag, men øl hadde vært godt da jenter! Så vi ender opp med biljard og karaoke på den locale Cosmo, nesten like fint og garantert like moro! Mamma mia!
Siste dagen er det tannning, tanning og atter tanning på programmet. Ei av stakkerne som kjørte bilen opp til fjellet viser oss rundt, og tar oss til og med på en liten snorkletur. Siden snorklinga ikke er helt på g blir det heller en heftig fotoshoot med fem gærne norske jenter, og en halvskremt amerikaner. Nesa snur seg nok en gang, hjem til Oahu og Honolulu. HJEM til Honolulu, hvor sykt er ikke det??!!:D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar